onsdag 30. april 2014

Tentamen - blogginnlegg 4: Retorikk


Talen ved markering av 70-årsdagen for deportasjonen av norske jøder skrevet av Hadia Tajik i 2012. Den ble publisert under regjeringen Stoltenberg 11, og utgitt av kulturdepartementet. Tale ble holdt ved minnesmerket for deporterte norske jøder på Akerhuskaia i Oslo. 


Talen sitt hovedsynspunkt er jødene som ble tvunget om bord i skipet Donau. I alt 772 jøder ble arrestert under andre verdenskrig, bare 34 av disse overlevde. Hadia talte talen på vegne av 70års markering. Den amerikanske forfatteren William Faulkner sa ”Fortiden er ikke død. Fortiden er ikke engang fortid”. Dette er logos i talen. Hun bruker patos når hun viser følelsene sine og sier et eksempel på en av dem som klarte å flykte. Victor Lind var bare to å gammel da dette skjedde. Han kom seg unna i tide med sin mor. Etos bruker hun når hun forteller om hvor forferdelig andre verdenskrig var, og hvor diskriminerende nazistene var mot de homofile, romfolket og personene med funksjonshemmas.

Emnet i talen er 70års markering for jødene under andre verdenskrig. Dette som skjedde under andre verdenskrig har hatt utrolig mye å si for hvordan verda er i dag, og hvordan folk ser på forskjellige raser på. Tilhøreren er nok de som enda lever etter andre verdenskrig, men også alle andre som er interessert i krigen. Hadia bruker et enkelt språk og enkle ord, slik at det er lett å forstå hva hun prøve å gå frem i talen. Situasjonen hun forteller om er en tragedie. Man sette oss ned å tenker litt etter man har lest talen hennes. Tenker på hvordan jødene faktisk hadde det under andre verdenskrig. Vi som ikke har opplevd en slik tragedie, klare ikke like lett å se situasjonen som de som har opplevd en tragedie. Tajik er en god taler og hun viser engasjement når hun snakker.

Hadia taler om 70års markeringen for jødene som ble tvunget om bord i skipet Donau. Hun forteller hvor forferdelig denne tragedien er, og at vi må forstå hva jødene gikk igjennom. At folket som døde under andre verdenskrig ikke skal blir glømt. Det hun prøver å få frem, er at alle er like mye verdt. Homofile, funksjonshemmede mennesker og romfolket, er like mye verdt som alle oss andre. Det skal ikke være noe forskjell eller diskriminering. Temaet hun taler om er et alvorlig tema, et emne som kommer til å være noe av historien for alltid. det kommer aldri til å blir glømt. 


Tajik skriver i slutten på talen at ”menneskets verdi må vi markere hver eneste dag”. Vi må være takknemlig for alt vi har og hvor godt vi har det. I Norge har vi det bedre en vi vett selv, vi klager på at vi ikke har det og det, men mange andre plasser i verden er det mennesker som sulter seg til døden eller ikke har tak over hodet. Det som Hadia sier er helt sant, man burde markere verdiene til mennesket hver dag. Være takknemlig for det vi har fått og det vi er.

KILDER
Tale av Hadia Tajik. 70års markering på jødene under andre verdenskrig, 2012

NB!!: Alle blogginnleggene mine viser feil tidspunkt på publiseringen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar