For å forstå
en tekst, må vi se den i lys av konteksten, og dette er ofte avgjørende om
teksten er meningsfull og sammenhengende. På samme måte som konteksten hjelpe
oss å forstå teksten, kan teksten hjelpe oss for å forstå konteksten. Diskurs
kan vi definere som tekst i kontekst. Det er altså samspillet mellom teksten og
konteksten og språket vi ser på når vi er opptatt av diskursen. Det er viktig å
skrive en tekste i diskurs fordi en tekst skal være forståelsesfull og gi
mening. Den skal forstås av andre kulturer, og mennesker som leser teksten. For
eksempel en artikkel i en avis, den må være formell, rettskriving og forståelsesfull.
Teksten må være interessant og får leserne til å legge merke til den.
Bilder og
symboler har en viktig rolle i vår kultur. Vi kommunisere og forstår handlinger
gjennom bilder og symboler. Symboler er en sammenheng med et objekt. Det kan
for eksempel være et kors i forbindelsen med kristendommen, og det kan være
rikssløva eller flagget til Norge. Bilder er også brukt for å vise frem
forskjellige ting. Butikker viser for eksempel bilder når de skal reklamere for
klær, og dette kan andre kultuere forstå uten å kunne språket. Vi viser også
bilder i menyer på restauranter, fordi folk som ikke kan språket kan se på
bildene og velge maten ut i fra bildene.
Semiotikk,
symboler, væremåter, kroppsspråk, verdier og normer har mye å si for en kultur.
Som sagt brukes symboler for å definere eller vise hva forskjellige ting er.
Som for eksempel korset i forbindelse med kristendommen. Væremåten og
kroppsspråket er hvordan vi i en kultur har lært å oppføre oss. Det er
forskjellig fra kultur til kultur hvordan menneskene oppfører seg. Mesteparten
av befolkningen i Norge har blitt oppvokset med å si ”takk” for maten etter et
måltid, men i andre kulturer er ikke dette normalt. Det er både rett og galt
hvordan de forskjellige kulturene er. Slik vi gjør i Norge, mener jo vi er
rett, men andre kulturer synes kanskje noe vi gjær er feil. Dette går begge
veier.
Et annet
eksempel på væremåte og kroppsspråk er når jeg var med en gruppe i faget kultur
og kommunikasjon på bingoen på Kåsen. I dette prosjektet skulle vi skrive ned
hvordan vi trodde bingoen på Kåsen var, hvilke folk som gikk der, aldersgrupper
osv. Vi tippet at eldre (rundt 60år og oppover), enke/enkeltmenn, ensomme og
mest damer gikk på bingoen. Noe hadde
vi rett på, og noe ikke. Her måtte vi ta hensyn til hvordan vi skulle oppføre
oss. Være rolig når bingoen foregikk og vise engasjement for den kulturen om
liker bingo. Det vi observerte var at folk brukte mye penger, damene pyntet seg
med vesker og smykker, og mennene i skjorter og fine bukser. Alle var
imøtekommende, og det var lett å få kontakte med alle. En del av dem hadde
veldig stort konkurranseinstinkt. Kroppsspråket var også veldig viktig å
respektere. Vi måte passe på hvordan vi snakket, slik at de eldre forstod oss.
Vi måtte også passe på hvordan vi satt og oppførte oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar