Filmen ”Sinna Mann” handler om
familievold. Det er en gutt som heter Boj, som har en hemmelighet ingen andre
vet om. Han holder det hemmelig på grunn av faren har sagt det. Etter at faren
har gjort vold mot moren, finne Boj ut at han ikke klarer mer av dette. Han er redd faren, og trur han er et monster
når han blir sint. Boj springer ut døren, og rundt et hushjørne. Da sier han
til seg selv ”huset ser helt normalt ut på utsiden”. Det vil si at ingen kan
sjå fra utsiden hva som egentlig skjer på innsiden. Etter en stund bak
hushjørnet, dukker det opp en hund med et brev. Hunden legger igjen brevet og
en penn. Her skal Boj skrive et brev til Kongen for å fortelle om hemmeligheten
han bærer på. Det kommer også en gammel nabodame som spør Boj om det går greit med
han, da svarer han ja.
Etter hunden har reist, går Boj tilbake til huset. Plutselig banker det på døren, mens familien sitte rundt bordet. Det er Kongen som kommer inn. Han tar med seg faren for å hjelpe han. Etter en stund, kommer Boj å besøker faren hos Kongen. Og da kan vi se at det er håp om at faren blir frisk igjen.
Fortellerstemmen i som er brukt til Boj viser veldig godt hvordan følelsene han er. Filmskaperen oppnår at folk setter seg inn i situasjonen og for de barna som opplever vold i familien kan kjenne seg igjen. Boj fremstilles som en redd liten gutt, som ikke vet hva han skal gjøre. Han er på gråten hele tiden. Moren er engstelig i stemmen. Hun vet ikke hva hun skal gjøre. Hun sier at de kan ikke forlate faren fordi de trenger han, og vist du forlater han har de ingen plass å bu. Stemmen gir også inntrykk på at hun vil hjelpe Boj, men at hun ikke klarer det. Farens stemme er mørk og skummel, den ligner på et monster. Filmskaperen har også brukt pusten som et teig på at faren er sur. Du høyrer det godt når faren er sur og det onde monsteret kommer inn i han. Filmskaperen har også brukt fantasier i filmen. Det er brukt hunder, fugler og fisker. Hunder representerer en som hjelper, og at du må sei i fra vist du bære på en såpass stor hemmelighet. Fuglene gir bud om at når kommer kongen, og at når må du si noe. Fiskene representere familien i seg selv. Det er to gullfisker som skal være moren og Boj og en stor svart fisk som representerer faren. Når faren bli sint på moren, hiver han ting rundt om i huset. En av de tingene er fiskebollen. Når Boj kommer ut av rommet sitt ser han at den ene fisken ligge på golvet. Han hiver den i bollen, for å prøve å gå livet i fisken. Det går ikke. Dette representerer at hvis faren forsetter slik han gjør, kan det går ut over Bojs liv. Det skjer store endringer i livet til faren. Han er et stort monster som alltid er sint, men etter at Kongen kom for å hjelpe har faren endret personlighet. Han prøver å bli bedre, og han har innsett hvordan han har vært mot familien. Boj endre også livet, fordi han står på sine egne bein og sier hemmeligheten til hunden. Hvis han ikke hadde gjort det, hadde faren fortsatt våre slik han var. Boj får tilbake tilliten til faren, og han er ikke redd faren lenger. Fantasiene; hunden, fuglene og fiskene, er det som utløser disse endringene. Svein Nyhus bruker grå, svart og triste farger i begynnelsen av filmen. Det vil automatisk setter deg mer inn i situasjonen, og forstå hvordan Boj har det. Det eneste i igjennom hele filmen som har farge er de to gullfiskene. Gullfiskene er moren og Boj, og de er også det gode i filmen. Etter at Kongen kom å hentet faren og at faren har blitt bedre, kommer det farge i filmen. Det representerer glede, altså at ting begynner å bli bedre, og at Boj ikke har det vanskelig lengre. Svein Nyhus bruker tegninger for å få frem historien om Boj. Et eksempel på dette kan være tegningen av gullfiskene som representerer moren og Boj, og en stor svart fisk som representerer faren til Boj. Den store fisken spiser opp de to gullfiskene, og det skal vise situasjonen Boj og moren er i.
Filmen tar for seg vanskelig og triste tema, som mange dessverre lever med i dag. Budskapet i filmen er at å vise at ved å gi beskjed, kan ting bli bedre. Lyden i filmen er også med på å vise hvordan situasjonen virkelig er. Du føler at du er inni filmen, og at du opplever samme situasjon. Selv om filmen kanskje kan være litt ”grov” til tider, er den veldig bra og den fremstiller situasjonen på en forståelig måte.
Etter hunden har reist, går Boj tilbake til huset. Plutselig banker det på døren, mens familien sitte rundt bordet. Det er Kongen som kommer inn. Han tar med seg faren for å hjelpe han. Etter en stund, kommer Boj å besøker faren hos Kongen. Og da kan vi se at det er håp om at faren blir frisk igjen.
Fortellerstemmen i som er brukt til Boj viser veldig godt hvordan følelsene han er. Filmskaperen oppnår at folk setter seg inn i situasjonen og for de barna som opplever vold i familien kan kjenne seg igjen. Boj fremstilles som en redd liten gutt, som ikke vet hva han skal gjøre. Han er på gråten hele tiden. Moren er engstelig i stemmen. Hun vet ikke hva hun skal gjøre. Hun sier at de kan ikke forlate faren fordi de trenger han, og vist du forlater han har de ingen plass å bu. Stemmen gir også inntrykk på at hun vil hjelpe Boj, men at hun ikke klarer det. Farens stemme er mørk og skummel, den ligner på et monster. Filmskaperen har også brukt pusten som et teig på at faren er sur. Du høyrer det godt når faren er sur og det onde monsteret kommer inn i han. Filmskaperen har også brukt fantasier i filmen. Det er brukt hunder, fugler og fisker. Hunder representerer en som hjelper, og at du må sei i fra vist du bære på en såpass stor hemmelighet. Fuglene gir bud om at når kommer kongen, og at når må du si noe. Fiskene representere familien i seg selv. Det er to gullfisker som skal være moren og Boj og en stor svart fisk som representerer faren. Når faren bli sint på moren, hiver han ting rundt om i huset. En av de tingene er fiskebollen. Når Boj kommer ut av rommet sitt ser han at den ene fisken ligge på golvet. Han hiver den i bollen, for å prøve å gå livet i fisken. Det går ikke. Dette representerer at hvis faren forsetter slik han gjør, kan det går ut over Bojs liv. Det skjer store endringer i livet til faren. Han er et stort monster som alltid er sint, men etter at Kongen kom for å hjelpe har faren endret personlighet. Han prøver å bli bedre, og han har innsett hvordan han har vært mot familien. Boj endre også livet, fordi han står på sine egne bein og sier hemmeligheten til hunden. Hvis han ikke hadde gjort det, hadde faren fortsatt våre slik han var. Boj får tilbake tilliten til faren, og han er ikke redd faren lenger. Fantasiene; hunden, fuglene og fiskene, er det som utløser disse endringene. Svein Nyhus bruker grå, svart og triste farger i begynnelsen av filmen. Det vil automatisk setter deg mer inn i situasjonen, og forstå hvordan Boj har det. Det eneste i igjennom hele filmen som har farge er de to gullfiskene. Gullfiskene er moren og Boj, og de er også det gode i filmen. Etter at Kongen kom å hentet faren og at faren har blitt bedre, kommer det farge i filmen. Det representerer glede, altså at ting begynner å bli bedre, og at Boj ikke har det vanskelig lengre. Svein Nyhus bruker tegninger for å få frem historien om Boj. Et eksempel på dette kan være tegningen av gullfiskene som representerer moren og Boj, og en stor svart fisk som representerer faren til Boj. Den store fisken spiser opp de to gullfiskene, og det skal vise situasjonen Boj og moren er i.
Filmen tar for seg vanskelig og triste tema, som mange dessverre lever med i dag. Budskapet i filmen er at å vise at ved å gi beskjed, kan ting bli bedre. Lyden i filmen er også med på å vise hvordan situasjonen virkelig er. Du føler at du er inni filmen, og at du opplever samme situasjon. Selv om filmen kanskje kan være litt ”grov” til tider, er den veldig bra og den fremstiller situasjonen på en forståelig måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar