Bloggoppgave 7: Hannah Montana - The Movie

Jeg og Eirik analyserte filmen Hannah Montana The Movie i cowboy sjangeren. Den ble produsert i 2009 av Peter Chelsom. Sjangeren er komedie, drama og familie film. Hovedhandlingen i filmen er at Hannah spiller et dobbelt liv. Hun er en popstjerne på den ene siden, og den andre siden er hun en helt normal jente som er oppvokst på gård. Filmen er filmet i ei kronologisk handling.

Vi fant noen forskjellige sceniske virkemidler. Været viser veldig godt hvordan stemningen er i filmen. Det er grått, trist og regne når stemningen er trist. Mens når stemningen er idyllisk, er det sol og blå himmel. Det er også musikk som passer stemningen. Stress i byen, men ingen bekymringer på landet.

Filmen er filmet i 3.person.. Sympati er Miley og antipati er journalisten. Det er forskjell mellom god og ond. Filmen er spilt inn i Tennessee og Los Angeles. Hovedpersonene er Miley Stuart/Hannah Montana (Miley Cyrus), Robby Ray Stuart (Billy Ray Cyrus) og Travis Brody (Luca Till). Det er et godt miljø i filmen, alle er venner og alle er kjekke folk. Det er ikke noe vondt.

Hannah Montana The Movie er en veldig kjekk film. Jeg liker den på grunn av dobbelt livet til Hannah. Det er et fint miljø gjennom hele filmen, og skuespilleren er utrolig gode. Det er brukt lite virkemidler. Og slutten er veldig urealistisk. Hun sier hemmeligheten til hele byen, og de svarer at de skal holdet på hemmeligheten. Det er veldig urealistisk på grunn av at det var rundt 10.000 mennesker der, både jeg og du vet at noen av de ikke komme til å klare å holdet på hemmeligheten.

Denne Cowboy sjangeren har vært veldig kjekt, og jeg synses det var kjekt å arbeide med. Jeg liker selv cowboy filmer, og filmer som har gode og onde handlinger.

Bloggoppgave 6: Bingo på Kåsen

Jeg, Eirik og Helene bestemte oss for å gå på bingoen på Kåsen for å studere en annen kultur. Her skulle vi studere hvilke mennesker som gikk på bingoen. Vi trodde selv at det var mest eldre, enke/enkeltmenn, ensomme og mest damer som gikk på bingo. Når vi var der for å observere om vi hadde rett eller galt, ble vi ikke akkurat veldig overrasket. Vi hadde rett i det med at det var flest damer, folk var over 60 og folk kom tidlig. De va engasjert i bingoen, og de var veldig sosiale med folkene som var der. Meste parten av deltakerne kjøpte inn 4 brett hver, og hvert brett kostet 70-,. Det var en veldig moderne teknologi, ung dame til opplesning, gratis kaffe og skiver med ost og syltetøy. Det varte i ca. 2 timer, og de var effektive. Det kostet 50kr for å delta på bingoen.

Vi observerte også at folkene brukte mye penger, damene pyntet seg med vesker og smykker, og mennene i skjorter og fine bokser. Det var veldig lett å få kontakt med folkene, og de var veldig imøtekommende. Mange av de hadde et veldig stort konkurranseinstinkt. I pausen gikk de ut for å ta seg en røyk

Vi intervjuet også et par personer om hvordan det er å være på bingo og litt grunnleggende spørsmål. Vi spurte blant annet om hvor mye Kåsen IL fikk inn hver gang det var bingo, og svaret var ca. 10 000kr. Du kan også vinne en del penger, premien var på hele 20.000kr. De fleste hadde fast plass si satt på.  

Vi fant ut at bingoen er en veldig sosialt plass for de eldre, og at det er bra de kan gå på noe utenfor hjemmet. De som går har mye penger, men pengene betyr lite. Det er mest det sosiale og at de møte nye folk.

Bloggoppgave 8: ”Sicko” av Michael Moore

 

Sicko er en politisk dokumentarfilm fra 2007 av den amerikanske filmprodusenten Michael Moore. Den fokusere veldig mye på de private sykeforsikringsselskaper i USA og USAs helsevesen, som sammenlignes med lovregulerte helseforsikringen i Storbritannia, Frankrike og Canada, samt helsevesenet i Cuba. Michael Moore har kritisert globaliseringen, manglede våpenkontroll, store selskaper, de amerikanske presidentene Bill Clinton og George W. Bush, det amerikanske helsevesenet og kapitalismen. Han er veldig opptatt av filmskaperne; opplysning, underholdende og meget avdekket. Han bruker sin ytringsfrihet i filmingen hans, og dette har hatt mye å si på rolle som ytring i samfunnsdebatten.

Dokumentar filmen Sicko ble laget i 2007 av Michael Moore. Den handler om helsevesenet i USA. Filme viser mange forskjellige eksempler på at folk har fått livet ødelagt fordi de ikke får den hjelper de trenger når de blir syke. I USA er det hele 47 millioner som ikke har sykeforsikring, vi møter noen av de i filmen. Siden de ikke har sykeforsinking er de ille ute viss de trenger legehjelp. Vi møter også mennesker som har hatt god økonomi og god jobb og tror de er sikre på at de har forsikret helsevesenet viss de engang trenger hjelp. Dessverre er det mange av disse som har kommet opp i vanskeligheter, hovedsakelig fordi helseforetakene har frasagt seg ansvaret for dem, eller fordi egenandelen har vært for store.

Dokumentaren består for det meste av intervjuer og møter hvor vi folk snakker ut om situasjonen de er i, eller har vært i. Filmen peker på det enkle faktum at jo færre som får hjelp, jo større blir profitten for eierne av helseforetakene. Moore mener at dagens situasjon er villet av en politisk prosess, og at Nixon-administrasjonen som står bak situasjonen i dagens samfunn. Her blir det brukt retrospektiv teknikk, hvor produsenter går tilbake til hva han mener er grunnen til at situasjonen er slik.

Det som spiller en sentral rolle i filmen er lyd og musikk. Han tar for seg et veldig alvorlig tema, og dermed er det en typisk alvorlig musikk i bakgrunnen, som for eksempel fiolin musikk. Dokumentaren er også preget av humoristiske musikk innslag, som Michael More og ofte blir sett på som hans ”varemerke”.

Alt i alt er dokumentaren en veldig bra film, og Michael Moore har gjort en bra jobb. Han har tatt føre seg et veldig alvorlig tema, men vrir det om til litt humoristisk. Han sette lys på alle helseproblemene i USA har, i tillegg til at han viser hvem som er syndebukkene.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sicko
http://en.wikipedia.org/wiki/Sicko
http://www.michaelmoore.com/books-films/facts/sicko

Bloggoppgave 5: Sinna Mann

Filmen ”Sinna Mann” handler om familievold. Det er en gutt som heter Boj, som har en hemmelighet ingen andre vet om. Han holder det hemmelig på grunn av faren har sagt det. Etter at faren har gjort vold mot moren, finne Boj ut at han ikke klarer mer av dette.  Han er redd faren, og trur han er et monster når han blir sint. Boj springer ut døren, og rundt et hushjørne. Da sier han til seg selv ”huset ser helt normalt ut på utsiden”. Det vil si at ingen kan sjå fra utsiden hva som egentlig skjer på innsiden. Etter en stund bak hushjørnet, dukker det opp en hund med et brev. Hunden legger igjen brevet og en penn. Her skal Boj skrive et brev til Kongen for å fortelle om hemmeligheten han bærer på. Det kommer også en gammel nabodame som spør Boj om det går greit med han, da svarer han ja.
Etter hunden har reist, går Boj tilbake til huset. Plutselig banker det på døren, mens familien sitte rundt bordet. Det er Kongen som kommer inn. Han tar med seg faren for å hjelpe han. Etter en stund, kommer Boj å besøker faren hos Kongen. Og da kan vi se at det er håp om at faren blir frisk igjen.
Fortellerstemmen i som er brukt til Boj viser veldig godt hvordan følelsene han er. Filmskaperen oppnår at folk setter seg inn i situasjonen og for de barna som opplever vold i familien kan kjenne seg igjen. Boj fremstilles som en redd liten gutt, som ikke vet hva han skal gjøre. Han er på gråten hele tiden. Moren er engstelig i stemmen. Hun vet ikke hva hun skal gjøre.  Hun sier at de kan ikke forlate faren fordi de trenger han, og vist du forlater han har de ingen plass å bu. Stemmen gir også inntrykk på at hun vil hjelpe Boj, men at hun ikke klarer det. Farens stemme er mørk og skummel, den ligner på et monster. Filmskaperen har også brukt pusten som et teig på at faren er sur. Du høyrer det godt når faren er sur og det onde monsteret kommer inn i han. Filmskaperen har også brukt fantasier i filmen. Det er brukt hunder, fugler og fisker. Hunder representerer en som hjelper, og at du må sei i fra vist du bære på en såpass stor hemmelighet. Fuglene gir bud om at når kommer kongen, og at når må du si noe. Fiskene representere familien i seg selv. Det er to gullfisker som skal være moren og Boj og en stor svart fisk som representerer faren.  Når faren bli sint på moren,  hiver han ting rundt om i huset. En av de tingene er fiskebollen. Når Boj kommer ut av rommet sitt ser han at den ene fisken ligge på golvet. Han hiver den i bollen, for å prøve å gå livet i fisken. Det går ikke. Dette representerer at hvis faren forsetter slik han gjør, kan det går ut over Bojs liv. Det skjer store endringer i livet til faren. Han er et stort monster som alltid er sint, men etter at Kongen kom for å hjelpe har faren endret personlighet. Han prøver å bli bedre, og han har innsett hvordan han har vært mot familien. Boj endre også livet, fordi han står på sine egne bein og sier hemmeligheten til hunden. Hvis han ikke hadde gjort det, hadde faren fortsatt våre slik han var. Boj får tilbake tilliten til faren, og han er ikke redd faren lenger. Fantasiene; hunden, fuglene og fiskene, er det som utløser disse endringene.  Svein Nyhus bruker grå, svart og triste farger i begynnelsen av filmen. Det vil automatisk setter deg mer inn i situasjonen, og forstå hvordan Boj har det. Det eneste i igjennom hele filmen som har farge er de to gullfiskene.  Gullfiskene er moren og Boj, og de er også det gode i filmen. Etter at Kongen kom å hentet faren og at faren har blitt bedre, kommer det farge i filmen. Det representerer glede, altså at ting begynner å bli bedre, og at Boj ikke har det vanskelig lengre. Svein Nyhus bruker tegninger for å få frem historien om Boj. Et eksempel på dette kan være tegningen av gullfiskene som representerer moren og Boj, og en stor svart fisk som representerer faren til Boj. Den store fisken spiser opp de to gullfiskene, og det skal vise situasjonen Boj og moren er i.
Filmen tar for seg vanskelig og triste tema, som mange dessverre lever med i dag. Budskapet i filmen er at å vise at ved å gi beskjed, kan ting bli bedre. Lyden i filmen er også med på å vise hvordan situasjonen virkelig er. Du føler at du er inni filmen, og at du opplever samme situasjon.  Selv om filmen kanskje kan være litt ”grov” til tider, er den veldig bra og den fremstiller situasjonen på en forståelig måte.

Kilder:

http://ndla.no/nb/node/96328